Totenåsløyper er helt avhengig av godt og driftssikkert utstyr for å kunne levere de beste skiløypene til dere som bruker Totenåsen. Vår store løypemaskin «Oksen» har trofast gjort jobben i 15 år, men beltene begynte å bli slitte. Med en maskin som veier 9 tonn, er det kritisk om beltene ryker ute i terrenget.

For oss som kjører løyper på dugnad, er det en stor glede å bruke tiden på å lage gode spor – ikke på reparasjoner. Men belter til en slik maskin er kostbare. I sommer søkte vi derfor Totens Sparebankstiftelse om støtte til utskifting, og vi fikk et fantastisk svar: Stiftelsen bidro med hele 470.000 kroner av den totale kostnaden på 606.250 kroner!

Denne støtten er helt avgjørende for at vi kan fortsette å ha moderne og funksjonsdyktig utstyr. Det gir trygghet, motivasjon og inspirasjon til dugnadsinnsatsen. Vi er utrolig takknemlige for at vi har en slik stiftelse lokalt – deres bidrag gjør en stor forskjell for alle som elsker å gå på ski i Totenåsen.

Tusen takk, Totens Sparebankstiftelse!

Den 16. mai fikk vi det tunge budskapet om at Harald Udnæseth, leder i Totenåsløyper, hadde tapt kampen mot sykdommen.  Med dyp takknemmelighet minnes vi en mann som har satt dype spor – både i snøen og i hjertene våre.  

Harald var med på å stifte Totenåsløyper AS i 1995, og siden den gang har han lagt ned dugnadsarbeid tilsvarende 15 årsverk – for at vi skal få oppleve Totenåsen på sitt vakreste, i noen av de beste skispor og traséer som finnes.

Han var en ekte ildsjel og en utrettelig motivator for oss alle. Hans engasjement for frivillighet, folkehelse og skisport vil bli husket i lang tid fremover. I 2017 fikk han velfortjent prisen som Årets ildsjel i Østre Toten kommune – en hedersbevisning som speiler engasjementet og innsatsen han delte med alle rundt seg.

Dugnadsgjengen i Totenåsløyper vil særlig huske Harald for hans gode humør, omtanke for andre, enorme arbeidskapasitet og alltid positive innstilling. Han var limet i fellesskapet. Han fikk ting til å skje og stilte alltid opp.

Vi savner deg, Harald. Takk for alt du ga, og alt du var for oss.  Sporene dine vil leve videre i snøen, i naturen og i minnene våre.

Hvordan ble Totenåsløyper til?

Skiløypene på Totenåsen har eksistert så langt tilbake som folk kan huske. Tidligere var det å gå på ski en nødvendighet for å komme seg frem på vinterstid, mens det i nyere tid har det blitt en populær fritidssyssel og sport. På Totenåsen har det i en årrekke blitt preparert skispor med snøscooter av idrettslagene som grenser mot Totenåsen. Det er mange ildsjeler som har lagt ned en formidabel innsats og som fortjener heder og anerkjennelse.

Den første Rausteinshytta stod ferdig i 1964, og løypene fra Oksbakken ble preparert av Toten-Troll. Det ble naturlig for de omkringliggende idrettslagene å knytte seg til disse løypene, og Rausteinshytta ble et populært turmål for mange. Etter hvert vokste det fram et godt nettverk av skiløyper, men uten noen form for samordning.

Østre Toten skilag (ØTS) preparerte i mange år skiløyper med utgangspunkt fra Torsætra. På den tiden hadde ØTS base på Starum, og løypemaskinen ble fraktet med en gammel Bedford-lastebil mellom Starum og Torsætra etter behov. Etter hvert ble det etablert en «skistadion» på Torsætra, med planerte konkurransetrasèer og skiarrangement. ØTS leide også Øvre Torsætra hvor det hver helg var åpen kafe som ble driftet på dugnad.

På årsmøtet i 1992 tok Harald Udnæseth over som leder for ØTS. Han hadde lenge vært aktiv i skimiljøet i ØTS og erfart hvor tungvint det var å drifte skiløypene på Torsætra. Samtidig så han et behov for å samordne løypekjøringen på større deler av Totenåsen. Han foreslo derfor å etablere et løypeselskap i samarbeid med Toten-Troll og Lensbygda sportsklubb. På dette tidspunktet var Arne Aas leder for Toten-Troll og Jan Larsstuen leder i Lensbygda sportsklubb. Begge var positive til initiativet. Det tok tre år før alt var på plass, men i 1995 ble Totenåsløyper AS en realitet.  Aksjekapitalen var på 180.000.-. Til jul i 1995 ble den første løypemaskinen levert på Torsætra, -en Montas, produsert ved Alvdal Mekaniske Verksted, til en pris på 670.000.-.  Bjørn Frydenberg og Asbjørn Stangstuen var de første sjåførene.

De første årene var preget av mye dugnadsarbeid og få frivillige.  Trasèene ble gradvis forbedret gjennom breddeutvidelser, grøfting, bygging av broer og etablering av nye løyper. Selv om alt arbeidet ble gjort på dugnad, kostet det penger å tilrettelegge trasèer og kjøre skiløyper.  Harald Udnæseth brukte all sin fritid på å kontakte bedrifter og sponsorer for å skaffe støtte. I tillegg var han en uvurderlig ressurs i det praktiske arbeidet.  Harald brukte i alle år flere timer på å innhente midler til drift enn det som løypemaskinenes timeteller viste av kjøring.    

I 2007 gikk løypeselskapet til innkjøp av en ny maskin, -en finskprodusert Paana til pris av 1.150.000.-.  Samtidig ble det, på dugnad, bygget garasje til løypemaskinene på Torsætra. 

Løypene mellom Lensbygda og Torsætra, samt opp til Rausteinshytta, ble utvidet og tilrettelagt for skøyting i midten. Dette medførte at maskinene måtte kjøre dobbelt for å oppnå tilstrekkelig bredde.  For å møte dette behovet ble det høsten 2014 investert i en fire år gammel «alpinmaskin», – en Pisten Bully 400 med 370 hk og en arbeidsbredde på over fem meter. Maskinen hadde tidligere vært i bruk ved Vrådal skisenter og hadde gått snaut 1000 timer da den ble levert på Torsætra, til en pris på 2 millioner kroner.  Maskinen preparerer fremdeles skøytetrasèene under kallenavnet «Oksen».

Herfra utviklet Totenåsløyper seg til et eventyr for alle som elsker å gå på ski. I dag legges det ned rundt 4000 dugnadstimer årlig i løypeselskapet – uten at noen mottar godtgjørelse for arbeidet. Løypene kjøres av ni sjåfører, og dugnadsgjengen teller omtrent like mange personer som deltar i driften. Mange er kanskje ikke klar over hvor mye arbeid som kreves for å holde 16 mil med skiløyper i topp stand. Det legges faktisk ned omtrent like mange dugnadstimer om sommeren som om vinteren.

Montas- og Paana- maskinene er nå byttet ut med to topp moderne Pisten Bully 100 maskiner, anskaffet i henholdsvis 2020 og 2024. I tillegg disponerer løypeselskapet to snøscootere.  

Hvordan har dette vært mulig?  Svaret er enkelt: Støtte fra kommunen og almenningen, enorm støtte fra næringslivet og enkeltpersoner, et glimrende samarbeid med grunneiere, positive og oppmuntrende tilbakemeldinger fra skiløperne, og ikke minst en fantastisk dugnadsgjeng. Sist, men ikke minst, må Harald Udnæseths utrettelige innsats trekkes frem. Hans pågangsmot har vært en bærebjelke i Totenåsløypers suksess.