Det har kommet noe snø på åsen, og i Arneputtevegen er det mulig å prøve skiene. Bildet over ble tatt nå i ettermiddag. Det er for lite snø til å sette spor, og grus han forekomme.
Toten Troll var på Rausteinshytta i dag, og det har kommet mer snø i høyden. Vi kommer til å gjøre et forsøk på å tråkke underlag i høyden de neste dager, og om det blir snø – og ikke regn, så har vi et ørlite håp om å lage skiforhold opp mot Rausteinshytta til helgen.
Rausteinshytta i dag – tirsdag.
Den 16. mai fikk vi det tunge budskapet om at Harald Udnæseth, leder i Totenåsløyper, hadde tapt kampen mot sykdommen. Med dyp takknemmelighet minnes vi en mann som har satt dype spor – både i snøen og i hjertene våre.
Harald var med på å stifte Totenåsløyper AS i 1995, og siden den gang har han lagt ned dugnadsarbeid tilsvarende 15 årsverk – for at vi skal få oppleve Totenåsen på sitt vakreste, i noen av de beste skispor og traséer som finnes.
Han var en ekte ildsjel og en utrettelig motivator for oss alle. Hans engasjement for frivillighet, folkehelse og skisport vil bli husket i lang tid fremover. I 2017 fikk han velfortjent prisen som Årets ildsjel i Østre Toten kommune – en hedersbevisning som speiler engasjementet og innsatsen han delte med alle rundt seg.
Dugnadsgjengen i Totenåsløyper vil særlig huske Harald for hans gode humør, omtanke for andre, enorme arbeidskapasitet og alltid positive innstilling. Han var limet i fellesskapet. Han fikk ting til å skje og stilte alltid opp.
Vi savner deg, Harald. Takk for alt du ga, og alt du var for oss. Sporene dine vil leve videre i snøen, i naturen og i minnene våre.
Skiløypene på Totenåsen har eksistert så langt tilbake som folk kan huske. Tidligere var det å gå på ski en nødvendighet for å komme seg frem på vinterstid, mens det i nyere tid har det blitt en populær fritidssyssel og sport. På Totenåsen har det i en årrekke blitt preparert skispor med snøscooter av idrettslagene som grenser mot Totenåsen. Det er mange ildsjeler som har lagt ned en formidabel innsats og som fortjener heder og anerkjennelse.
Den første Rausteinshytta stod ferdig i 1964, og løypene fra Oksbakken ble preparert av Toten-Troll. Det ble naturlig for de omkringliggende idrettslagene å knytte seg til disse løypene, og Rausteinshytta ble et populært turmål for mange. Etter hvert vokste det fram et godt nettverk av skiløyper, men uten noen form for samordning.
Østre Toten skilag (ØTS) preparerte i mange år skiløyper med utgangspunkt fra Torsætra. På den tiden hadde ØTS base på Starum, og løypemaskinen ble fraktet med en gammel Bedford-lastebil mellom Starum og Torsætra etter behov. Etter hvert ble det etablert en «skistadion» på Torsætra, med planerte konkurransetrasèer og skiarrangement. ØTS leide også Øvre Torsætra hvor det hver helg var åpen kafe som ble driftet på dugnad.
På årsmøtet i 1992 tok Harald Udnæseth over som leder for ØTS. Han hadde lenge vært aktiv i skimiljøet i ØTS og erfart hvor tungvint det var å drifte skiløypene på Torsætra. Samtidig så han et behov for å samordne løypekjøringen på større deler av Totenåsen. Han foreslo derfor å etablere et løypeselskap i samarbeid med Toten-Troll og Lensbygda sportsklubb. På dette tidspunktet var Arne Aas leder for Toten-Troll og Jan Larsstuen leder i Lensbygda sportsklubb. Begge var positive til initiativet. Det tok tre år før alt var på plass, men i 1995 ble Totenåsløyper AS en realitet. Aksjekapitalen var på 180.000.-. Til jul i 1995 ble den første løypemaskinen levert på Torsætra, -en Montas, produsert ved Alvdal Mekaniske Verksted, til en pris på 670.000.-. Bjørn Frydenberg og Asbjørn Stangstuen var de første sjåførene.
De første årene var preget av mye dugnadsarbeid og få frivillige. Trasèene ble gradvis forbedret gjennom breddeutvidelser, grøfting, bygging av broer og etablering av nye løyper. Selv om alt arbeidet ble gjort på dugnad, kostet det penger å tilrettelegge trasèer og kjøre skiløyper. Harald Udnæseth brukte all sin fritid på å kontakte bedrifter og sponsorer for å skaffe støtte. I tillegg var han en uvurderlig ressurs i det praktiske arbeidet. Harald brukte i alle år flere timer på å innhente midler til drift enn det som løypemaskinenes timeteller viste av kjøring.
I 2007 gikk løypeselskapet til innkjøp av en ny maskin, -en finskprodusert Paana til pris av 1.150.000.-. Samtidig ble det, på dugnad, bygget garasje til løypemaskinene på Torsætra.
Løypene mellom Lensbygda og Torsætra, samt opp til Rausteinshytta, ble utvidet og tilrettelagt for skøyting i midten. Dette medførte at maskinene måtte kjøre dobbelt for å oppnå tilstrekkelig bredde. For å møte dette behovet ble det høsten 2014 investert i en fire år gammel «alpinmaskin», – en Pisten Bully 400 med 370 hk og en arbeidsbredde på over fem meter. Maskinen hadde tidligere vært i bruk ved Vrådal skisenter og hadde gått snaut 1000 timer da den ble levert på Torsætra, til en pris på 2 millioner kroner. Maskinen preparerer fremdeles skøytetrasèene under kallenavnet «Oksen».
Herfra utviklet Totenåsløyper seg til et eventyr for alle som elsker å gå på ski. I dag legges det ned rundt 4000 dugnadstimer årlig i løypeselskapet – uten at noen mottar godtgjørelse for arbeidet. Løypene kjøres av ni sjåfører, og dugnadsgjengen teller omtrent like mange personer som deltar i driften. Mange er kanskje ikke klar over hvor mye arbeid som kreves for å holde 16 mil med skiløyper i topp stand. Det legges faktisk ned omtrent like mange dugnadstimer om sommeren som om vinteren.
Montas- og Paana- maskinene er nå byttet ut med to topp moderne Pisten Bully 100 maskiner, anskaffet i henholdsvis 2020 og 2024. I tillegg disponerer løypeselskapet to snøscootere.
Hvordan har dette vært mulig? Svaret er enkelt: Støtte fra kommunen og almenningen, enorm støtte fra næringslivet og enkeltpersoner, et glimrende samarbeid med grunneiere, positive og oppmuntrende tilbakemeldinger fra skiløperne, og ikke minst en fantastisk dugnadsgjeng. Sist, men ikke minst, må Harald Udnæseths utrettelige innsats trekkes frem. Hans pågangsmot har vært en bærebjelke i Totenåsløypers suksess.
Det var i utgangspunktet Hjemmefronthytta som var målet for søndagsutflukten i årene etter krigen. Etter hvert dukket det opp et ønske om å ha ei hytte man kunne gå inn i og få seg en kaffekopp. Et av de første initiativene til Rausteinshytta kom fra Østre Toten skilag, med søknad til Toten almenningslodd nr. 3 om hyttetomt ved Rausteinstjernet i 1961. Gjennom blant annet pengestøtte fra departementet og salg av andelsbrev ble det stablet på beina en startkapital, som gjorde det mulig å starte planlegginga allerede i 1962. I april 1963 ble de første materialene fraktet til hyttetomta, ved hjelp av blant annet Hærens Hesteskole. Hytta ble bygget på ren dugnad. Rausteinshytta fikk innlagt vann i 1967 og innlagt strøm i 1970 gjennom høyspentlinje fra Torsætra.
Rausteinshytta har blitt totalskadd av brann to ganger. Den første gangen var 4. mars 1976. Dagen etter brannen tok hyttestyret initiativ til å gjenreise hytta, og ny byggekomite ble valgt. 8. april var materialene på plass og tomta i ferd med å bli ryddet. Allerede samme år, etter mye dugnadsarbeid, sto ei nybygd Rausteinshytte igjen klar til bruk. 11. desember 1976 var det offisiell åpning av ny hytte. (info fra lokalhistoriewiki.no)
5. juli 2016 brant Rausteinshytta igjen helt ned til grunnen, og hytta som i dag står ved ved Rausteinstjernet ble åpnet høsten 2019. Hytta ligger helt fantastisk til ca 820 m.o.h i Torsæterkampen naturreservat. Det er flotte skiløyper til hytta fra både Torsætra og Oksbakken. Vi i Totenåsløyper ønsker dere en en herlig skitur!
