Nykjørte skiløyper og strålende sol. God Påske!

Vi har kjørt løyper i natt, og det er flotte skiforhold på åsen i dag! Det begynner å bli litt dårlige forhold noen steder, spesielt langs Skjeppsjøen og i bakkene mellom Jansbu og Hongsætra. det er også lite snø/hardt i bakkene fra Oksbakken mot Sisselrot. Vi håper å ha skiforhold til dere gjennom hele påsken.

Husk avstand til hverandre.

Rausteinshytta vil være stengt i påsken.

Takk til alle dere som vippser eller er grasrotgivere og gjør dette mulig.

“Trikkeskinner” i Hersjørunden sist lørdag.
Hersjøen !
Fantastiske skiforhold i høyden for 3 uker siden.
Topp skiforhold ved Sisselrotkampen !
Fremdeles bra med snø på 800 moh den 19. mars.

Til dere som går fra Ospekollen. Vi har besluttet å drenere dette vanskelige området ved Brennsætra til sommeren for å unngå samme problem neste vinter. Vi i Totenåsløyper gjør så godt vi kan på dugnad, for å få best mulig skiforhold på Totenåsen!

Husk at våre løypesjøfører stiller opp og kjører gratis for at dere skal ha de aller beste skimuligheter på Totenåsen. Totenåsløyper trenger sårt støtte til dette arbeide så om du skulle føle for å gi en gave, så er vårt Vipps nr 77261. Vi ønsker oss også flere gratsotgivere. Gå inn på Norsk Tipping og velg å gi din grasrotandel til Totenåsløyper. Da vil 7% av din innsats gå til enda bedre skispor på Totenåsen.

Rausteinshytta før og nå

Det var i utgangspunktet Hjemmefronthytta som var målet for søndagsutflukten i årene etter krigen. Etter hvert dukket det opp et ønske om å ha ei hytte man kunne gå inn i og få seg en kaffekopp. Et av de første initiativene til Rausteinshytta kom fra Østre Toten skilag, med søknad til Toten almenningslodd nr. 3 om hyttetomt ved Rausteinstjernet i 1961. Gjennom blant annet pengestøtte fra departementet og salg av andelsbrev ble det stablet på beina en startkapital, som gjorde det mulig å starte planlegginga allerede i 1962. I april 1963 ble de første materialene fraktet til hyttetomta, ved hjelp av blant annet Hærens Hesteskole. Hytta ble bygget på ren dugnad. Rausteinshytta fikk innlagt vann i 1967 og innlagt strøm i 1970 gjennom høyspentlinje fra Torsætra.

Rausteinshytta har blitt totalskadd av brann to ganger. Den første gangen var 4. mars 1976. Dagen etter brannen tok hyttestyret initiativ til å gjenreise hytta, og ny byggekomite ble valgt. 8. april var materialene på plass og tomta i ferd med å bli ryddet. Allerede samme år, etter mye dugnadsarbeid, sto ei nybygd Rausteinshytte igjen klar til bruk. 11. desember 1976 var det offisiell åpning av ny hytte. (info fra lokalhistoriewiki.no)

Rausteinshytta 1976 -2016

5. juli 2016 brant Rausteinshytta igjen helt ned til grunnen, og hytta som i dag står ved ved Rausteinstjernet ble åpnet høsten 2019. Hytta ligger helt fantastisk til ca 820 m.o.h i Torsæterkampen naturreservat. Det er flotte skiløyper til hytta fra både Torsætra og Oksbakken. Vi i Totenåsløyper ønsker dere en en herlig skitur!

Den nye Rausteinshytta under bygging vinteren 2019
2. juledag 2019

En morgen i maskinen med løypesjefen

Det er 3 dager til jul, og klokka nærmer seg 0630.  Jeg har gått fra Oksbakken til Hongsætra hvor jeg står og ser løypemaskinen komme mot meg med flomlys og brummende lyd.  Maskinen stanser og jeg klatrer opp på det nesten 2 meter brede beltet og åpner døra til førerhuset. Det er Rune Skjelstad som er sjåfør i dag. Han ber meg ta på sikkerhetsbeltet, og maskinen ruller snart fremover. En fres bak maskinen knuser sporene før snøen trykkes sammen av glattebrettet slik at trasèn blir perfekt. På hver side av det 5 meter brede glattebrettet, sitter sporsettere som lager «trikkeskinner».  Man trenger faktisk 400 hk for å kunne holde 8-10 km/t, sier Rune, som forteller at maskinen bruker nesten 30 liter diesel i timen.

Rune Skjelstad er 49 år gammel og har 2 barn. Til daglig jobber han som Fleet Engineer hos Hoyer, en jobb som krever mye av ham.  Han er utdannet mekaniker og har alltid hatt interesse av å skru på ting.  Han har også jobbet mye med anleggsmaskiner og blant annet vært mekaniker i rallysporten.  Da den nye Rausteinshytta ble bygget deltok Rune som hjelpemann på helikopter ved de fleste av løftene.  I forbindelse med byggingen av både Karidalen og den nye skiløypa langs Skjeppsjøen, utførte han dugnad som gravemaskinsjåfør. 

Løype- og maskinsjef i Totenåsløyper Rune Skjelstad bak spakene

Jeg begynte ikke å kjøre skiløyper på Totenåsen fordi jeg kjedet meg, sier Rune med et lunt smil.  Men se hvor heldig jeg er, sier han uten at jeg helt klarer forstå hva han mener der jeg trøtt dingler rundt i setet og hører på den brølende motorlyden.  Se hvor flott det er, sier ham.  Er jo som å se rett inn i et maleri. Bare meg og naturen.  Ingen telefoner, ingen som maser. For telefoner og folk som maser er hverdagen til Rune som til daglig holder styr på 70-80 lastebiler.  Dette her er avkobling for meg, sier han, samtidig som han tillegger at han synes det er fint å gjøre noe nyttig for andre mennesker.

Det er mye tung snø på trærne.  Rune forteller at han måtte ringe Ole-Jakop Haugen i går.  Det var så mye løvtrær som hang ut i løypa, at Ole-Jakop måtte kjøre gjennom flere av løypene med scooter og riste snøen av de trærne som hang ut i trasèn.  En del løvtrær måtte også sages ned.  Når det henger snøtunge trær ut i trasèn, så har vi erfaring med at både speil, lys og frontruter blir skadet. Vi er helt avhengig av at noen kan utføre slik dugnad også. Folk flest forstår ikke hvor mye arbeid det er å få perfekte skiforhold på åsen, sier Rune.

Rune er utpekt til å være ansvarlig for maskiner og løypekjøring i Totenåsløyper. Dette medfører at han til enhver tid må være oppdatert på værmeldinger og temperaturer. Kjører man på feil tidspunkt slik at det blir en ishinne, så blir det helt jævlig å få det fint igjen, sier Rune. Han forteller videre at de er 7 løypekjørere fordelt på 3 maskiner, og at det hver helg hele vinteren gjennom er 2 mann som har «vakt». Vårt mål er å ha perfekte skiforhold i helgene.  På ukedager er det ingen vaktordning, og de fleste løypekjørerne har vanlige jobber, slik at vi ser oss nødt til å prioritere hvilke løyper som må kjøres. Hvis ikke, vil vi slite ut de frivillige løypekjørerne, samt at vi også må vurdere økonomien ved å kjøre løyper som brukes lite i midtuken. Totenåsløyper driftes av frivillige innbetalinger, gaver, spons fra lokalt næringsliv, kommunal støtte, og gjennom grasrotandelen i Norsk Tipping.

Er jo som å se rett inn i et maleri, sier løypesjefen, og vi kan ikke annet enn å si oss enige i det.

Fremme ved Rausteinshytta ringer Rune til en annen frivillig i Totenåsløyper, som venter på en tilbakemelding på løypeforholdene for å oppdatere hjemmesiden.  Minutter senere kan alle i hele verden lese om forholdene på Totenåsen.  Vi er en gjeng frivillige ildsjeler som gjør så godt vi kan, sier Rune mens han samtidig oppdaterer facebooksiden til Totenåsløyper med et bilde som viser at det ikke er tåke oppe i høyden, slik som nede i bygda.

I dag stod jeg opp kl 0430, og kommer til å kjøre til nærmere kl 12, og så må jeg demontere et av lysene på maskinen og reparere til i morgen, sier Rune smilende.  Været er litt usikkert i dagene fremover, men snør det julaften så er det på’n igjen tidlig førstedag sier Rune med et glis.  Ikke sikkert vi klarer å kjøre alle skiløypene, men vi skal i alle fall forsøke så godt som mulig.

Vel fremme på Oksbakken må jeg stille Rune et siste spørsmål.  Kjøres virkelig alle løypene på Totenåsen gratis?  Ja, her brukes alle pengene på drift, sier Rune.   Og det er fint om du skriver det også, for vi mottar en del henvendelser der folk er sure eller misfornøyde med at vi for eks ikke kjører løyper på dagtid på vanlige ukedager.  Forklaringen er jo at vi er på vanlige jobber, og må prioritere lønnet arbeid før dugnadsarbeid i løypemaskinen.   Vi i Totenåsløyper har valgt å satse på bra maskinpark, slik at vi slipper å bruke alt for mye tid på reparasjoner og vedlikehold – som man også måtte ha utført på dugnad.  Tross alt bedre å kjøre maskin enn å reparere, sier Rune, i det han unnskylder seg med at han må komme seg videre og hjem til barna, som han har lovet å ta med på julegavehandling.

Jeg setter meg i bilen på Oksbakken og kjører hjem til frokost, vel vitende om at skiløpere på Toten og i Hurdal akkurat nå logger seg inn på www.totenasloyper.no  for å planlegge dagens skitur. De skulle bare visst, tenker jeg og kjenner samtidig at samvittigheten min trygler meg til å ta frem telefonen og vippse noen kroner til støtte for dette fenomenale dugnadsarbeidet.  Teknologien har ikke kommet så langt at det snør skispor!